Sherryriket - det eneste og det beste

Ny rapport fra Spania. Etter å ha dratt fra Ronda gikk ferden videre til sherryriket. Vi fant byen, Jerez de la Frontiera, en ikke alt for stor by, men med en imponerende sherry-produksjon. Men, aller mest imponert ble vi nok av musa som fant veien til sherry-glasset og som var ganske "pussa" etter å ha drukket av den søte typen.


Jerez var egentlig ikke så mye mer. Storbyferie i mer enn 30 graders varme er og blir en varm opplevelse. Bodegaen vi besøkte var Gonzales & Byass, de fleste kjenner nok "Tio Pepe" bedre. José tok oss med gjennom bodegaens historie, som endte med sherry-smaking og tapas. Sammen med et hyggelig par fra England ble det forsåvidt en fin avslutning på kvelden. Eller det vil si: Vi måtte jo innom den lokale puben også, ingen ting er som en leskende zerveza grande som en avslutning på kvelden.


Sherryen som blir laget i Jerez blir laget på sin spesielle måte. Solera-metoden. Ny sherry i de øverste tønnene, neste rad litt eldre sherry og så finner vi den gamle og ferdige drikken helt nederst. Hvert år blir en tredjedel av den nederste sherryen tappet på flasker, deretter fylles det på fra de midterste tønnene. De midterste tønnene blir så fylt fra øverste rad, hvorpå de øverste får helt ung vare.


Vi hadde vel egentlig ikke trodd det, om vi ikke hadde sett det. Musene sprang omkring og danset under tønnene, mellom tønnene var det satt opp et glass med den søte sherryen vi kjenner fra Norge. (I sherryland serverte de både en tørr sherry, som er veldig god når den er kald, videre har de også en medium type som er noe midt mellom den søte og tørre. Musene likte bare den søte. En liten stige var satt opp til kanten av glasset, og der sprang de, opp og ned, slurpet i seg litt av godsakene, tumlet ned stigen igjen og forsvant under tønnene. Det var en jevn strøm med "happy mice".