Bye bye Bangkok

Så var turen over. Vi har opplevd mye også i Bangkok, både positivt og negativt. 

Hotellet var svært bra, med meget hyggelig betjening. Servicen var det ikke noe å si på, selv om vi ville være pirkete. Siste kvelden hadde vi middag på hotellets takterrasse i 61. etasje. Fikk med oss solnedgangen sammen med forretten. Flott og godt.

Et digert marked har vi også fått med oss. Der solgte de alt som tenkes kunne, fra møbler til skorpioner. Selv om det var fryktelig varmt, +36 grader, var det en hyggelig opplevelse. Det var faktisk ikke noe salgsmas der. Dermed ble det også til at vi kjøpte med oss en god del....

Andre hyggelige opplevelser var lørdagen på Hard Rock café og besøket i tempelet siste dagen.

Dessverre er det en del negativt å si om byen også. Ikke minst som hvit mann. Det er ikke tall på alle gangene vi fikk tilbud om damer. Det kanskje verste eksempelet var da vi skulle ta drosje fra et kjøpesenter, klokka tre på dagen, og de eneste drosjene var slike som ville at vi skulle ha et stopp før vi fikk komme hjem til hotellet. Hos "sponsoren".... Bildene de viste fra sponsoren innga ingen tvil om hva slags tjenester det ble forventet at vi skulle kjøpe. Dette var snakk om offisielle drosjer, så det var litt frustrerende. Enden på visa ble at vi gikk halvveis tilbake til hotellet og der fikk praiet en drosje som ville kjøre oss hjem. Uten stopp.

Alt maset rundt tempelet i gamlebyen, der folk fotfulgte oss og også holdt oss fysisk tilbake, var også stressende.

Så Bangkok er en forvirrende by. Både verdens hyggeligste folk, og verdens største drittsekker. Vi har nok kommet til den konklusjon at dette ble vårt første og siste besøk i Thailands hovedstad.

Luksusliv

I dag fredag, 26. februar, tok vi drosje til Bangkok. Sjåføren var for en gangs skyld ikke buddist. Han var muslim. Men han kjørte like fort som buddistene, kan en trygt si

Vi fikk en litt uventa stopp på motorveien inn mot Bangkok, da bilen plutselig stoppet. Vi kjørte til sides og forstod ikke så mye. Ikke sjåføren heller, virket det som. Ikke før det gikk opp for ham at det ikke var mer bensin på tanken... Han måtte krysse 8 felt med motorvei for å fylle ei vannflaske med bensin. Men vi kom da fram til slutt.

Og for en slutt! Vi visste at hotellet vi hadde bestilt for siste helga i Thailand skulle være bra. Og det er det. Ypperlig service helt fra vi gikk ut av drosjen (vi fikk blomsterarmbånd og drink i resepsjonen). Det liker vi.

Rommet, eller leiligheten er vel mer korrekt å si, er nok det fineste vi har bodd på så langt. Men heldigvis rekker penger lengre i Thailand enn i Norge, så her har vi råd til litt luksus. Nå ser vi fram til en drink, og en bedre middag fra uterestauranten i 59. etasje.

Spist av fisk

De som kjenner Kjetil, har sikkert hørt historien om da en fisk tok et jafs av låret hans sist han var i Thailand. Heldigvis tok han ikke skrekken, for i Hua Hin lot han frivillig mange hundre fisk spise seg gode og mette på ham.

Det er snakk om fiskespa. Små fisk av typen Garra Rufa, som spiser døde hudceller og som skal kunne hjelpe mot blant annet psoriasis og eksem. Ifølge reklamen, i hvert fall. 

Uansett, Alf og Knut (Kjetils svoger), forsøkte fiskespa noen dager tidligere. Siste kvelden før avreise fra Hua Hin ble det Kjetil (og Alfs) tur. Det var en spesiell opplevelse. Og veldig artig! Det kitlet noe voldsomt de første minuttene da 100 fiskemunner (uten tenner) prøvemumset på godt voksne mannebein. Deretter var det bare deilig. 

Herligheten varte i 20 minutter. Da hadde Kjetils brede smil der han satte helt ute i gata med beina nedi akvariet, trukket til seg en lang kø med skandinaver som også ville prøve fiskespa. Han og Alf ble også foreviget og kommer til å havne i mange fotoalbum rundt om i Europa. Og det var det verdt.

Snorkletur til Ko Talu

Det blir for kjedelig å steike seg på stranden, så da kan en heller steike seg i havet. Derfor ville vi på snorkletur. Sjøen rundt Hua Hin er ikke spesielt klar, mye sand og silt, så vi måtte kjøre i 2-3 timer i minibuss, samt kjøre 20 minutter i båt, før vi kom fram til øya der vi skulle snorkle.

Vi var ikke alene.... Det var litt sild i tønne-følelsen da vi skulle snorkle i den første viken. Fikk nærkontakt med våre medsnorklere, men vi tok det fint alle 50. I første viken ble fisken matet med bananer, så vi svømte midt i stimen. Artig det, men vannet var ikke akkurat krystallklart.

Andre plassen vi snorklet var utenfor en sandstrand. Her var det bedre plass, og vannet var klarere, så det var kjekkere. Etterpå var det mat (buffet) inne på restauranten på øya, før vi hadde en liten time til overs for snorkling eller avslapping.

Det var en fin tur, men vi hørte fint lite til den engelskspråklige guiden, så turen hadde hatt forbedringspotensiale. Det er kjekt å få vite hva som skal skje og hvor, ikke være nødt til å spørre seg fram.

Til tross for at sola stort sett holdt seg bak skyene, at vi brukte solfaktor 20 og 30, samt at vi hadde på t-skjorte på siste snorkletur, ble vi røde og fine på ryggen.

Bryllupp på stranden

Bakgrunnen for årets Thailandferie, var invitasjonen til bryllupet til Eirik og Trine. Han er Kjetils nevø. Onsdag 23. februar ga de hverandre sitt ja i påhør av familie  og venner som hadde tatt turen til Hua Hin.

Rundt 30 gjester møtte opp, ikke verst med tanke på at de måtte reise halve verden rundt.

Hele bryllupet foregikk utendørs. Seremonien ble holdt på en utstikker ut over stranden som var behørig pyntet for anledningen. Presten kom fra sjømannskirka i Thailand. Eiriks forlover var Øystein (bror), mens Trines forlover var Charlotte (søster).

Det ble en vakker seremoni, og mange øyne rant over med stolte tårer.

Middagen bestod i en mengde retter med thailandsk og indisk mat. Det var bare å forsyne seg til magen (nesten) sprakk. Det blir ikke akkurat kjølig på kvelden i Thailand, selv om det brisen står inn fra havet, så selskapet satt ute under stjernene til klokka ble tre og vel så det.

Relaxing massage

 Joar var litt skeptisk, men da damene fra hotellets spa kom til svømmebassenget og tilbød 10 minutters ”prøvemassasje” ved bassengkanten, ble det andre boller.

Skepsisen forsvant med proffe fingre over ømme skuldre. 90 minutters Relaxing Massage ble resultatet samme ettermiddag.

Kjetil ble også med. Det viste seg at hotellets spa-anlegg var helt nytt og meget bra. Nydelig anlegg, og meget flinke og profesjonelle massasjedamer. Små, men sterke. Både Joar og Kjetil var på vei mot drømmeland, men gikk heldigvis ikke glipp av noe.

Alf hadde en halv-times fotmassasje, men så hadde han vært på samme spa to dager tidligere.

Joar reiser hjem til kalde Grong, men for Kjetil og Alf sin del, blir dette ikke siste spa-besøk.

Jungelsafari

Lørdag 20. februar var vi på langtur. Den gikk til nasjonalparken Kaeng Krachan som er Thailands største. Den dekker rundt 2920 km2 og har minst 40 arter pattedyr, inkludert tiger, leopard og ville elefanter. 

Vi kjørte gjennom leopardland, men tigrene holdt seg stort sett dypere inne i jungelen på grensen mot Burma.

Turen opp til parken tok cirka 1,5 time bak i en tuc-tuc. Det var en luftig tur, og ganske støvete etter hvert, så det var godt å få seg en dusj da vi kom hjem sent på ettermiddagen (vi sto opp klokka seks for å rekke turen).

Det var en flott tur, der vi gikk cirka 1 km innover jungelen på skogsbilveien. Vi fikk se 3 av de 5 ville apekattartene i landet, to sorter makaker og en pussig langur med "briller". Kjetil fikk også et glimt av ryggen til en sjelden gibbon som sjåføren pekte ut for ham. Jungelen er ikke stille. Det kunne høres ut som en flokk elefanter banet seg vei gjennom skogen, men det viste seg alltid kun å være en liten apekatt som hoppet over i et nytt tre... Vi så massevis av sommerfugler og mange fine vanlige fugler.

Den beste var en svær neshornfugl. Den satt i et tre like ved skogsbilveien. Da ble guiden veldig ivrig, for det skjedde ikke ofte. Han mente vi hadde vært svært heldige på turen, men var nok litt snurt fordi han ikke fikk sett gibbonen selv...

Elefanter så vi ikke. Og vi får legge til: heldigvis. Guiden fortalte at han én gang hadde sett en elefant komme ut på veien. Da hadde han gjort som Forrest Gump - sprunget for livet. De er visst ganske hissige. Elefantskit så vi derimot mye av.

På veien opp mot parken, stoppet vi på et lokalt marked, der guiden og sjåføren handlet inn mat som vi fikk på restauranten i parken senere, blant annet ananas og fisk (pilapia). Hvis du ville ha billige bukser, kunne du få ei armybukse til 15 bhat (= 3 kr). Skal godt gå an å slå den prisen. Men de hadde visst ikke bukser i våre størrelser... Maten vi fikk servert etter jungelturen var godt, og altfor mye. Vi greidde kun halvparten.

Kanchanaburi: Dødens jernbane

Den kjente broen over Kwai ligger i Kanchanaburi. Den gikk vi over, dog ikke helt alene... 

Toget går fortsatt over brua. Da oppfordres turistene å trekke til sides. Ingen dum idé.
Ellers var vi som vanlig på kirkegårdsbesøk i byen. Første dag var vi innom en kinesisk en (den var spesiell, men noe forfallen).

Ved siden av lå krigskirkegården. Den var flott og i tipp topp stand. Et lite jernbanemuseum, over historien om krigsfangenes skjebne som bygget jernbanelinja mot Burma, lå over veien. Det så unseelig ut fra gata, men var meget bra inne.

I dag, søndag, skal vi ta drosje innover landet og ta toget tilbake til Kanchanaburi. Derette venter en ny drosjetur på oss - nå til Hua Hin. Det går mye i drosje. Det er ikke gratis, men meget billig i forhold til hjemme. Og så er det så enkelt... :-)

På plass i Thailand

Da er vi endelig på plass i Bangkok, Thailand. Det har vært en lang reise, men endelig kunne vi komme oss på plass i 21. etasje på hotellet. God utsikt får man si... Og om kvelden er det et inferno av lys og lyd. På det øverste bildet ser dere hotellets basseng som ligger et titalls etasjer under oss.

I morgen (fredag) drar vi til stedet der det ble bygd en berømt bro. Dere vet det blir poeng til den første som legger inn en kommentar om hvilken bro det er vi skal besøke.

Artig var det også at Joar (Gartland) allerede var på plass da vi ankom Bangkok. Han dro i går, og hadde gått opp løypa for oss når vi omsider kom oss til hotellet. Fra flyplassen brukte vi om lag en time med buss. Dere kan jo forsåvidt gjette hva en billett fra flyplassen og til Bangkok egentlig koster?

Vi har bestemt oss for å skape litt aktivitet, så når vi er tilbake i Norge vil vi dele ut poeng til dem som deltar i vår lille og uhøytidelige kviss. Hva premien er lurer dere sikkert på, men det kan vi ikke røpe her og nå.

Vi gleder oss i alle fall til noen fine dager i Thailand, og det meste skulle ligge til rette for et fint opphold. For meg og Joar er det første gang vi er i Asia, Kjetil var i Thailand sammen med en del venner for litt over ti år siden. Derfor vil dette også utarte seg til å bli litt mimring over det som har skjedd tidligere.

De to neste bildene er fra vår balkong. Ikke verdens mest spennende balkong, men vi ser da ut over byen der det blinker i massevis av lys, biler kjører til det kjedsommelige og det er et leven utenom det vanlige. Ikke helt fritt for at forurensningen også er en del av opplevelsen.

Toppmøte

Man treffer mange viktige folk i store byer, selv om alle ikke er like
hyggelige... Her traff vi på Bush. Hitler og Saddam var ikke langt
unna.

Med livet som innsats

Enkelte har sitt daglige virke på gata, denne karen la aldri skjul på
at han nå var i ferd med å "kill myself". Men han klarte det han
skulle til øredøvende jubel fra mange hundre mennesker. Midt på
Trafalgar Square... Han hadde nok gjort det før...

Mot undergrunnen

En fantastisk måte å reise på. Undergrunnen i London har blitt
flittig brukt de siste dagene. Et finurlig system, det eneste man
trenger å vite er om man skal nord-sør, eller øst-vest. Og det er jo
ikke alltid helt enkelt. Det er i alle tilfeller noe helt annet enn å
stå i Grong og vente på bussen som kanskje kommer...

Overdodi

Harrods eies av Dodi al-fayeds far. I kjelleren til det svære
kjøpesenteret, har han innredet et minnested for sønnen og hans
kjæreste, lady Diana. Det var ikke akkurat minimalistisk...

Påfyll

Noen og enhver kan trenge påfyll, enkelte klarer seg med en liten dose
strøm på gatehjørnet, andre må ha mer kontinuerlig påfyll på
nærmeste pub - like viktig begge deler.

Møtte paven

Tilfeldigvis var vi på samme sted, vi og paven. Det måtte jo
foreviges... Han var en mann av få ord, hadde heller ikke et haleheng
av sikkerhetsvakter.

Vel, vel - når sant skal skrives var det et hyggelig opphold på
Madame Tussauds vokskabinett. Kanskje vi treffer nypaven neste gang.