Sherryriket - det eneste og det beste

Ny rapport fra Spania. Etter å ha dratt fra Ronda gikk ferden videre til sherryriket. Vi fant byen, Jerez de la Frontiera, en ikke alt for stor by, men med en imponerende sherry-produksjon. Men, aller mest imponert ble vi nok av musa som fant veien til sherry-glasset og som var ganske "pussa" etter å ha drukket av den søte typen.


Jerez var egentlig ikke så mye mer. Storbyferie i mer enn 30 graders varme er og blir en varm opplevelse. Bodegaen vi besøkte var Gonzales & Byass, de fleste kjenner nok "Tio Pepe" bedre. José tok oss med gjennom bodegaens historie, som endte med sherry-smaking og tapas. Sammen med et hyggelig par fra England ble det forsåvidt en fin avslutning på kvelden. Eller det vil si: Vi måtte jo innom den lokale puben også, ingen ting er som en leskende zerveza grande som en avslutning på kvelden.


Sherryen som blir laget i Jerez blir laget på sin spesielle måte. Solera-metoden. Ny sherry i de øverste tønnene, neste rad litt eldre sherry og så finner vi den gamle og ferdige drikken helt nederst. Hvert år blir en tredjedel av den nederste sherryen tappet på flasker, deretter fylles det på fra de midterste tønnene. De midterste tønnene blir så fylt fra øverste rad, hvorpå de øverste får helt ung vare.


Vi hadde vel egentlig ikke trodd det, om vi ikke hadde sett det. Musene sprang omkring og danset under tønnene, mellom tønnene var det satt opp et glass med den søte sherryen vi kjenner fra Norge. (I sherryland serverte de både en tørr sherry, som er veldig god når den er kald, videre har de også en medium type som er noe midt mellom den søte og tørre. Musene likte bare den søte. En liten stige var satt opp til kanten av glasset, og der sprang de, opp og ned, slurpet i seg litt av godsakene, tumlet ned stigen igjen og forsvant under tønnene. Det var en jevn strøm med "happy mice".

Fra sjømannskirken på Costa del Sol, til Ronda

Søndag 14. mai ble det en febrilsk leting etter sjømannskirken på Costa del Sol. Først måtte vi jo finne Hertz bilutleie på flyplassen i Malaga. Det ble ikke så enkelt. Vi gikk og gikk, trillet bagasje (og vi har jo litt), så massevis av Hertz men utleiekontoret var gjemt blant alt annet enn det vi trengte.

En ting var å finne frem til kontoret, en annen ting var å komme seg ut av parkeringsanlegget. Det ble en rundtur det også. :-) Men, til slutt kom vi oss av gårde, med en adresse til sjømannskirken og kartboken liggende hjemme i Stavanger. Nisser på ferie! Vi sier ikke mer! Ved bruk av kløkt og ikke minst tid, fant vi til slutt fram, etter å ha sett store deler av Costa del Sol, og det ser jo ganske likt ut.



Sjømannskirken var et flott anlegg. Og så traff vi "kjentfolk" fra Norge. Diakonen var TV-kjendis, og vår kontakt var i nærmeste slekt med Alf. Ikke nok med det: Andre som arbeidet der, hadde også felles bekjente med oss som nå bor i Lærdal. Verden er jammen liten...



Fra Costa del Sol bar det opp i fjellene (Sierra des Tåkas) og tretten grader ble en underlig overgang. En flott biltur før vi ankom Ronda. Fjellene var faktisk mye vakrere enn vi hadde trodd på forhånd. Grønne, ville og masse blomster i alle farger. Og så tåke da, og som dere skjønner, med ti meters sikt var det ikke alltid like mye å se.



Ronda var imidlertid en fin by, hotellet var greit, men det var ikke så veldig mye å se. Utenom den spektakulære beliggenheten over et stup/elvegjel. Havnet til slutt på kvelden på en lokal pøbb, der det faktisk var selvbetjening. Og det visste vi å benytte oss av. Vi tappet øl direkte fra kranen, til en latterlig lav pris. Mmmmm...

Malaga, 13. - 14. mai

Flyet fra Stavanger til Malaga var som forventet ca. 30 minutter forsinket, og naturligvis fikk vi to fulle nordmenn på vår side. Ved nødutgangen! Den ene sov heldigvis halve turen, den andre ble fratatt drikkevarene før han kjøpte nytt, men han fikk heldigvis sendt sine SMSer før vi landet...

Malaga-hotellet lå helt inntil endestasjonen, men vi fortrakk å ta taxi noe taxisjåføren syntes var veldig morsomt. Vi skjønte også at det var morsomt dagen etter, da vi betalte en tiendedel av prisen for å komme til flyplassen. Men, men, når vi deler det i to ble det bare fem ganger for dyrt.



Malaga var faktisk ikke så aller verst, vi koste oss med mat og drikke, ikke det aller beste vi har smakt, men endelig fikk vi oppleve noe annet enn klokker og fiskestenger til salgs av gateselgere. PERSILLE!!!! Hva med en kvast til å ta med hjem? Vi kjøpte ikke denne gangen, heller.



Ellers var byen ren og pen, ikke så gal som forventet.

Spania - her kommer vi!

Endelig, datoen vi lenge har gått og ventet på. 13. mai flyr vi fra Sola til Malaga i Sør-Spania. Første stopp er hotell Astoria, der vi vil bli til søndag. Da skal vi besøke sjømannskirken i byen, og lage en artikkel til tidsskriftet Kirkegården. Norsk forening for kirkegårdskultur skal nemlig til høsten gjennomføre et kurs der, da er det naturlig for oss å skrive litt om stedet.



Søndag ettermiddag/kveld fortsetter vi vår ferd, da har vi ikke noe mål. Vi har leid bil fra Hertz, og vi vil da kjøre omkring mer eller mindre på måfå. Noe er klart allerede, det blir besøk i Sherryland , vi skal kikke nærmere på Cordoba og så blir det litt kom si - kom sa!

Noen år tilbake var vi også i Sør-Spania, den gang konsentrerte vi oss om Granada, og blant annet en runde i Alhambra.

Trenger du ytterligere informasjon om Spania og mulighetene der: Her finner du det!